Resurrected
Det er med en slags vemodig fascinasjon jeg registrerer at Stellander vs Ramnefjell – konflikten blusser opp igjen. La meg gjøre det helt klart, jeg har ikke valgt side med noen av dem da jeg ikke finner mye prisverdig i noen av aktørenes måte å opptre i denne konflikten på. De såkalte forsøk på å begrave stridsøksen lurer ingen, fordi de er bakt inn i en semantisk pakke av ”jeg har rett men viser storsinn så du slipper å lide mer”. Sånt er jo bare en provokasjon og ytterligere å nøre opp under konflikten. Nå er ikke jeg noen diplomat, men jeg tror at hvis man mente noe med sine utsagn om å begrave stridsøksen så sørget man for å være såpass raus at man lot den andre part beholde noe ansikt. Man tok det ærlig inn over seg at man hadde minst halve skylda selv, og så innrømmet man og beklaget dette UTEN forbehold og spydige stikk samtidig. Det er dette som er vanskelig, og som er EKTE storsinn. Problemet er også at det er veldig lett å avsløre hvis det ikke er genuint, fordi man overfor sine fiender må være veldig overbevisende for ikke å bli mistrodd. Man må altså være forberedt på å tape ansikt, samtidig som man lar den andre beholde sitt.
Personlig så ser jeg ikke at Stellander eller Ramnefjell er i nærheten av å være der ennå, det virker ikke en gang som om de ønsker å komme dit. De virker mer opptatt av å vise hvor dum motstanderen er for selv å vinne tilhengere, og virker ikke å være særlig interessert i at den andre skal komme ut av dette med noe ære i behold. Problemet deres er bare at det ikke funker, fordi alle andre enn dem selv opplever hele greia som blåst ut av alle proporsjoner. De krangler ikke om landegrenser, liv og død, mat og vann, nei de krangler om golf! Om en liten hvit ball, og hvordan man skal slå den ned i et høl i bakken. Og dette ubetydelige fundamentet har blitt til en vendetta.
Det komiske er at dere sannsynligvis er veldig like på mange områder. Lidenskapelige opptatt av golf, velmenende bidragsytere som jeg mistenker ønsker det beste for norsk golf og som gjerne vil bidra til utvikling. Dere kunne like godt vært en dynamisk duo som hadde dialog og lærte av hverandre og dro i samme retning, men så ville omstendighetene og en teskje paranoia det annerledes.
Jeg tror jeg snakker for flere når jeg nå oppfordrer dere til å begynne å se litt på dere selv, og tenke etter om det er noe dere kunne ha gjort annerledes her. Det er bare to stykker som taper på dette, og det er kun dere selv. Hadde jeg vært mora deres så hadde jeg tatt dere begge i øra og bedt dere vennligst om å se og skjerpe dere! Men ettersom jeg ikke kan gjøre det så byr jeg isteden begge på en golfrunde på Miklagard. Jeg skal betale greenfee for dere begge så det skal ikke stå på det, og jeg blir med som anstand og markør. Jeg holder av en plass til Smilende Sam i den ballen også.