ScanDigger
I Norge er det flaut og nesten forbudt å si at man tror på Gud. Man kan gjerne si at man tror på en eller annen høyere makt, eller at det må være noe etter døden, men for all del ikke Gud.
Vi må innse at det andre steder er annerledes. I USA er man gjerne bekjennende. Hva er galt med det? Får man indre ro av dette så er det jo helt supert!
Noen velger stillhet, noen mental trener og noen velger en prest.
Måler du verden med norske målestokker blir det mye som er sært. Det norske samfunnet, tradisjoner og verdier er uansett i fritt fall. Det skal pules på TV, bannes på barne-TV, tas unger ut av skolen dersom man er i mot det som undervises, skilsmisse er normen, klarer ikke barna sitte stille på skolen har de ADHD med en gang, Oslo er et narkorede og plata er videns kjent i hele Europa.
Takke meg til en prest i ny og ne.