Handy Cap
Det er mange måter det blir jukset på i golf, men problemet er at den enkleste og mest effektfulle måten også er den som ikke gir konsekvenser (i hvert fall ikke negative). Det syndes nok mye med dropperegler, flagglinjer og ”hvor skar nå den ballen egentlig ut i sidevannshinderet?”. Her stjeles det nok noen meter i løpet av en sommer, noen meter blir det nok hvis man samler opp tilsnikelse av centimetere ved markering av ball på greenen også.
Enda verre er det hvis noen legger ballen litt til rette i gresset, eller forbedrer sitt lie med noen prøvesvinger nære ballen i den lange roughen. Før man på øverste hylle av juks finner de som rapporterer lavere score enn det antall slag man har utført. Blir man tatt i noe sånt så har man stort sett mistet all tillit på en golfbane, blir man rapportert vanker det utestengelse i noen år. Det å jukse på antall slag er selvfølgelig mye verre enn å forsøke å gjøre slaget man skal slå litt enklere, likevel er det å jukse på antall slag den desidert enkleste måten å jukse på bare man sørger for å trekke fra slagene FØR man spiller og ikke gjør det under veis. Det gjøres til og med nærmest med forbundets velsignelse, fordi man har latt det bli opp til spilleren selv å bestemme hvor mange slag man vil trekke fra sin egen score, helt uten å bryte en eneste regel.
Vi har i det siste sett en verdi-økning i premiene i turneringer med handicap som har gjort det å ha høyt handicap til en lukrativ business. Eksempelvis ble det denne helgen delt ut en meget attraktiv tur til USA i P4golfen. Det var vel ikke få som ble imponert over at et lag bestående av en scratch-spiller og en 36-handicaper først prikket inn en score i semifinalen på 63 slag brutto og 53 slag netto (-19). Her måtte begge spillere ha minst 6 tellende utslag, og til tross for dette så klarte altså 36-handicapperen å komme seg så greit ut i banen på alle sine 6 utslag at de unngikk en eneste bogey. I helga var det i finalen krav om 9 tellende utslag på begge spillerne, i 5 varmegrader og stiv kuling så klarte også her 36-handicapperen med sine 9 tellende utslag å bidra til en brutto-score på 69 og netto 59 (til sammenligning bare to slag dårligere brutto enn de ikke ukjente Engevik-brødrene med 0 tildelte slag). Sånt blir det USA-tur av.
Det å ha for høyt handicap gjør at man kan stille opp og vite at man kan trekke x antall slag fra sin reelle score. Jeg er tilhenger av handicap-turneringer fordi det i prinsippet skal gi alle like muligheter til å vinne og derfor stimulerer det til økt deltakelse. Problemet er selvfølgelig at det krever at alle som stiller opp har et handicap som beskriver reell spillestyrke. Dette er nærmest umulig å kontrollere og etter hvert som premiene blir større så vokser også problemet. Derfor mener jeg at den beste forsikringen for at alle har lik mulighet til å vinne er at man gjør hovedpremien om til en ren trekke-premie. Når det uansett ikke er spillestyrke som skal avgjøre, så tror jeg man ville ha unngått mye ukultur og flau applaus på den måten.
Enda verre er det hvis noen legger ballen litt til rette i gresset, eller forbedrer sitt lie med noen prøvesvinger nære ballen i den lange roughen. Før man på øverste hylle av juks finner de som rapporterer lavere score enn det antall slag man har utført. Blir man tatt i noe sånt så har man stort sett mistet all tillit på en golfbane, blir man rapportert vanker det utestengelse i noen år. Det å jukse på antall slag er selvfølgelig mye verre enn å forsøke å gjøre slaget man skal slå litt enklere, likevel er det å jukse på antall slag den desidert enkleste måten å jukse på bare man sørger for å trekke fra slagene FØR man spiller og ikke gjør det under veis. Det gjøres til og med nærmest med forbundets velsignelse, fordi man har latt det bli opp til spilleren selv å bestemme hvor mange slag man vil trekke fra sin egen score, helt uten å bryte en eneste regel.
Vi har i det siste sett en verdi-økning i premiene i turneringer med handicap som har gjort det å ha høyt handicap til en lukrativ business. Eksempelvis ble det denne helgen delt ut en meget attraktiv tur til USA i P4golfen. Det var vel ikke få som ble imponert over at et lag bestående av en scratch-spiller og en 36-handicaper først prikket inn en score i semifinalen på 63 slag brutto og 53 slag netto (-19). Her måtte begge spillere ha minst 6 tellende utslag, og til tross for dette så klarte altså 36-handicapperen å komme seg så greit ut i banen på alle sine 6 utslag at de unngikk en eneste bogey. I helga var det i finalen krav om 9 tellende utslag på begge spillerne, i 5 varmegrader og stiv kuling så klarte også her 36-handicapperen med sine 9 tellende utslag å bidra til en brutto-score på 69 og netto 59 (til sammenligning bare to slag dårligere brutto enn de ikke ukjente Engevik-brødrene med 0 tildelte slag). Sånt blir det USA-tur av.
Det å ha for høyt handicap gjør at man kan stille opp og vite at man kan trekke x antall slag fra sin reelle score. Jeg er tilhenger av handicap-turneringer fordi det i prinsippet skal gi alle like muligheter til å vinne og derfor stimulerer det til økt deltakelse. Problemet er selvfølgelig at det krever at alle som stiller opp har et handicap som beskriver reell spillestyrke. Dette er nærmest umulig å kontrollere og etter hvert som premiene blir større så vokser også problemet. Derfor mener jeg at den beste forsikringen for at alle har lik mulighet til å vinne er at man gjør hovedpremien om til en ren trekke-premie. Når det uansett ikke er spillestyrke som skal avgjøre, så tror jeg man ville ha unngått mye ukultur og flau applaus på den måten.